I en verden full av usikkerhet og raske endringer, spesielt når det gjelder teknologi, klima og sosial atferd, har det å forestille seg hva som skal komme blitt en nesten uunngåelig aktivitet. I denne forstand fremstår kunst – spesielt audiovisuell kunst – som en kraftig måte å hjelpe oss med å reflektere på. Det er i denne sammenhengen at den postapokalyptiske serien «Se», produsert av Apple TV, skiller seg ut på en absolutt imponerende måte.
Fra starten av er det tydelig at dette serie har ingen intensjon om å bare være enda et stykke forbigående underholdning. Tvert imot presenterer det seg som et provoserende, tankevekkende og følelsesmessig engasjerende verk. Faktisk fanger det ikke bare oppmerksomheten, men forvandler fullstendig måten vi ser fremtiden på – eller, paradoksalt nok, hvordan vi kunne overleve uten å se den.
En blind fremtid, men full av åpenbaringer
For det første er det viktig å forstå den sentrale premissen i «See». Historien finner sted i en dystopisk fremtid, etter at et ødeleggende virus har desimert en stor del av verdens befolkning. Som en direkte konsekvens mistet de få overlevende synet. Senere, etter generasjoner med å leve i mørke, ble blindhet en normal, nesten åndelig tilstand. Samfunnet gjenoppbygger seg deretter basert på nye koder, nye oppfatninger og nye måter å leve på.
På denne måten, den serie transporterer oss til en absolutt original virkelighet. Byer, verktøy, krigstaktikker og til og med religiøse seremonier formes av denne mangelen på visjon. I tillegg går produksjonen dypt inn i skapelsen av et nytt kroppsspråk, nye måter å kommunisere og overleve på. Serien imponerer nettopp fordi den forvandler det mange ser på som en begrensning til en rik og fascinerende menneskelig tilstand.
Jason Momoa: Mye mer enn en kriger
Baba Voss, spilt av den karismatiske Jason Momoa, er historiens hovedperson. Selv om han ved første øyekast virker som bare en annen stammekriger, innser vi snart at det ligger mye mer bak hans råstyrke. Etter hvert som episodene skrider frem, ser vi en mann preget av tragedie, styrt av dype verdier og drevet av en ubetinget kjærlighet til familien sin.
Faktisk er det gjennom Baba Voss-figuren at serie utforsker flere moralske dilemmaer. Han beskytter med nebb og klør to adopterte barn som ble født med en gave som anses som farlig: synet. Dette faktum gjør naturligvis familien til et mål for forfølgelse, og setter ikke bare deres sikkerhet i fare, men også balansen i hele det sosiale systemet.
Derfor går Momoas opptreden langt utover fysisk handling. Han formidler stille komplekse følelser, som frykt, mot, lojalitet og offer. Dermed fordyper seeren seg i reisen til en mann som, selv uten å se, ser mye mer enn de som har makten.
Blindhet som et speil av samfunnet
I stedet for å behandle blindhet som bare en hindring, «Se»-serien forvandler denne tilstanden til et sentralt element i handlingen, full av filosofiske betydninger. Gjennom historien innser vi at ekte blindhet ikke bare ligger i det fysiske synet, men i uvitenhet, fordommer og fornektelse av kunnskap.
Forresten, denne allegorien forsterkes på en smart måte av manuskriptet. De som ser blir forfulgt, betraktet som hekser eller kjettere. Kunnskap har blitt en risiko, og nysgjerrighet en synd. Vi blir derfor ledet til å reflektere: i hvilken grad kan et samfunn ignorere eller frykte det det ikke forstår?
Videre, den serie tvinger oss til å trekke paralleller med dagens verden. Vi lever i en tid med visuell overflod, manipulerte bilder og overfladisk informasjon. Ved å plassere oss i en virkelighet der syn ikke eksisterer, tvinger «Se» oss imidlertid til å bruke andre sanser – både fysiske og emosjonelle.
Landskap, lyder og sensorisk fordypning
Apple TVs produksjon fortjener også applaus for sin tekniske kvalitet. Først og fremst er scenografien fantastisk. Selv om den handler om en verden av blinde mennesker, serie presenterer oss for storslåtte landskap, fra tette skoger til imponerende fjell. Kontrasten mellom landskapet og karakterenes tilstand er bevisst – og ekstremt effektiv.
Dessuten er lyddesignet et skue i seg selv. Siden hørsel erstatter syn, får lyd en enestående fremtredende rolle. Hver lyd er ladet med mening. Seeren begynner på sin side å legge merke til detaljer som tidligere ble oversett: en kvist som knekker, rask pust, lyden av fottrinn i gjørma. Alt dette skaper en sjelden og fengslende fordypning.
Dessuten ble kostymene og gjenstandene som ble brukt av karakterene også designet for å gjenspeile en verden der berøring og hørsel er essensielt. Hver detalj forsterker troverdigheten til dette imaginære universet – og det er nettopp det som holder oss fullstendig engasjert.
Inkludering og representasjon: En ny vei i bransjen
Et annet aspekt som fortjener å bli fremhevet, er produksjonens forpliktelse til inkludering. I motsetning til andre verk som bare skildrer funksjonsnedsettelser uten autentisitet, gikk «See» lenger. Serien inkluderte bevisst blinde eller svaksynte skuespillere i relevante roller. Denne avgjørelsen øker ikke bare fortellingens sannferdighet, men bidrar også til en bredere debatt om tilgjengelighet og mangfold.
Fra dette perspektivet bryter «See» paradigmer og setter en ny standard. I stedet for å behandle synshemming som en birolle, er den sentrum for alt – og behandles med respekt, dybde og hovedpersonlighet. Med andre ord, serie viser at representasjon ikke bare er en trend: det er fremfor alt en nødvendighet.
Religion, makt og frykten for kunnskap
De politiske og religiøse undertekstene som er tilstede i «Se» kan ikke ignoreres. I tillegg til de fysiske konfliktene er det en konstant ideologisk kollisjon mellom karakterene. Den dominerende religionen i serien forkynner at syn er en forbannelse og at kunnskapen om den antikke verden må ødelegges. Derfor blir søken etter kunnskap en opprørshandling.
På denne måten, den serie reiser svært aktuelle spørsmål: hva skjer når ledere bruker tro til å manipulere? Hvor langt kan frykt for annerledeshet føre oss? Hva er den sanne kraften i kunnskap?
Slike refleksjoner gjør verket enda mer intenst. Selv om det foregår i en hypotetisk fremtid, knytter «See» seg til nåtiden på en foruroligende måte. Dermed overskrider den science fiction-sjangeren og nærmer seg samfunnskritikk, noe få serier klarer med en slik dyktighet.
En opplevelse som fortsetter etter rulleteksten
Til syvende og sist er «See» mer enn en overlevelseshistorie. Det er en sensorisk, filosofisk og emosjonell opplevelse. Episodene underholder oss ikke bare – de provoserer oss. Serien tar oss ut av komfortsonen vår, tvinger oss til å se innover og, fremfor alt, inviterer oss til å forestille oss en fremtid der det å se ikke er det viktigste.
Etter hvert som vi går videre i handlingen, begynner vi å innse at de viktigste verdiene – kjærlighet, empati, mot og visdom – ikke er avhengige av fysiske sanser, men snarere av hva vi bærer i oss. Og dette forandrer uten tvil alt.
Derfor, hvis du ser etter en produksjon som går langt utover den postapokalyptiske klisjeen, hvis du ønsker å bli beveget og samtidig reflektere, ikke tvil: «Se» er serie som vil forvandle din visjon om fremtiden – for alltid.
Har du ikke denne strømmetjenesten? Klikk på knappen nedenfor og finn ut hvordan du kan se favorittfilmene og -seriene dine gratis!
